Partizip Perfekt & Präsens |
verlottert verlotternd
|
Indikativ Präsens |
ich verlottere; verlottre du verlotterst er verlottert wir verlottern ihr verlottert sie; Sie verlottern
|
Indikativ Perfekt |
ich habe verlottert du hast verlottert er hat verlottert wir haben verlottert ihr habt verlottert sie; Sie haben verlottert
|
Indikativ Präteritum |
ich verlotterte du verlottertest er verlotterte wir verlotterten ihr verlottertet sie; Sie verlotterten
|
Indikativ Plusquamperfekt |
ich hatte verlottert du hattest verlottert er hatte verlottert wir hatten verlottert ihr hattet verlottert sie; Sie hatten verlottert
|
Indikativ Futur I |
ich werde verlottern du wirst verlottern er wird verlottern wir werden verlottern ihr werdet verlottern sie; Sie werden verlottern
|
Indikativ Futur II |
ich werde verlottert sein du wirst verlottert haben er wird verlottert haben wir werden verlottert haben ihr werdet verlottert haben sie; Sie werden verlottert haben
|
Konjunktiv I Präsens |
ich verlottere; verlottre du verlotterest; verlottrest er verlottere; verlottre wir verlotteren ihr verlotteret sie; Sie verlotteren
|
Konjunktiv I Perfekt |
ich sei verlottert du habest verlottert er habe verlottert wir haben verlottert ihr habet verlottert sie; Sie haben verlottert
|
Konjunktiv II Präsens |
ich verlotterte du verlottertest er verlotterte wir verlotterten ihr verlottertet sie; Sie verlotterten
|
Konjunktiv II Perfekt |
ich hätte verlottert du hättest verlottert er hätte verlottert wir hätten verlottert ihr hättet verlottert sie; Sie hätten verlottert
|
Konjunktiv II Futur I |
ich würde verlottern du würdest verlottern er würde verlottern wir würden verlottern ihr würdet verlottern sie; Sie würden verlottern
|
Konjunktiv II Futur II |
ich würde verlottert sein du würdest verlottert haben er würde verlottert haben wir würden verlottert haben ihr würdet verlottert haben sie; Sie würden verlottert haben
|
der Imperativ |
du verlottere; verlottre
|